Sources:
Arthur Ferrill, The Fall of the Roman Empire (Thames & Hudson, 1986)
Edward Gibbon, The Decline & Fall of the Roman Empire (1799)
Michael Grant, Jesus (Orion, 1999)
Chris Scarre, Chronicle of the Roman Emperors (Thames & Hudson, 1995)
Pierre Grimal, Rome of the Caesars (Phaidon, 1956)
A. N. Wilson, Jesus (Harper Collins, 1993)
Elmar Gruber, Holger Kersten, The Original Jesus (Element, 1995)
Stewart Perowne, Death of the Roman Republic (Hodder & Stoughton, 1969)
Suetonius, The Twelve Caesars (Penguin, 1980)


email the author –
Kenneth Humphreys
Site Search: search tips    site map
19.05.10

Translated into Norwegian by Kjell Roll Elgsaas

 

 

Divus Iulius!

A Real JC

Julius Caesar – man from 100-44 BC, god thereafter.

100 years before the supposed birth of Jesus another god-man was born: Gaius Julius Caesar.

Murdered at the height of his power, Caesar was elevated to a God after his death.

 

 

 

 

 

 

The Jesus Seminar

The Incredible Disappearing Messiah


Meeting for the first time in March 1985, the Jesus Seminar has periodically brought together dozens of university scholars and gospel specialists representing every shade of Christian thought, plus a few Jews and atheists.

In their initial study, the scholars collected more than 1500 versions of approximately 500 Jesus parables, aphorisms, dialogues, and stories written during the first 300 years of Christianity.

After 6 years of debate and reflection the consensus was that 82% of the words attributed to Jesus were fake.

In phase two, between 1991 and 1996, the Jesus Seminar considered 387 versions of 176 'Jesus events'. Their conclusion: 84% of the activities attributed to Jesus were bogus.

 

 

 

In contrast, Caesar's words and deeds are fully documented by multiple witnesses.

 

 

 

 

 

 

Extant Letters –

From Caesar to Balbus; to Oppius; to Cicero.

From Cicero to Caesar; to Basilius; to Atticus; to Matius; to members of Cicero's own family.

From Sallust to Caesar.

 

 

 

 

 

 

July 13, 100 BC. Caesar is born in Rome to the wife of a praetor, one of the city's six chief law officers.


87 At the age of 13 Caesar is made a priest of Jupiter (flamen dialis). His father dies 2 years later.


84 Caesar marries Cornelia, daughter of Cornelius Cinna, a former consul and ally of Gaius Marius, leader of the populares (the people's party). Cornelia is the mother of his only legitimate child Julia.


81 Arrested at 19 and under the suspicion of the dictator Lucius Sulla, leader of the optimates (the senatorial party), Caesar flees Rome and joins the army.


80-78 Caesar is a staff officer in Asia. Gossip suggests a homosexual relationship with Nicomedes, the king of Bithynia.


75 Caesar is captured by Cilician pirates and held for 38 days. On release, he returns in force and crucifies them.


73 Elected pontifex, senior state priest.


69 Caesar's wife Cornelia dies.


67 Marries Pompeia, granddaughter of dictator Sulla.


65 Elected Aedile, one of 4 supervisors of temples, markets, festivals and games.


63 At the age of 37 Caesar bribes his way into the elected office of Pontifex Maximus (chief priest) and gains an official residence in Rome.

Julius Caesar as Pontifex Maximus on denarius  from 63 BC. He wears the priest's hood.

 


62 Caesar divorces Pompeia in a scandal concerning the violation of the secret rites of Bona Dea.

61 Caesar is appointed Governor of Further Spain with the rank of praetor. In Spain he discovers that war can be politically and financially very profitable.

 

Conquering Hero

Caesar as Imperator (general) and pater patriae (father of his country).


60 Caesar joins Pompey and Crassus in the first Triumvirate and institutes land and tax reforms. His daughter Julia marries Pompey.


59 Caesar becomes consul. He marries Calpurnia of the powerful Piso family. He subsequently gains the governorship of Cisalpine and Transalpine Gaul and Illyricum and command of 4 legions.


58-51 Caesar wages war in Gaul and defeats Vercingetorix. Caesar crosses the Rhine and defeats German tribes.


Caesar's own account of this war, De Bello Gallico, still survives.

 

 

55-54 Caesar invades Britain.

54 Julia, daughter of Caesar and wife of Pompey dies, breaking the personal alliance between the two men.


53 Crassus is killed on the Persian front, thus ending the Triumvirate.


52 Clodius, implicated with Caesar's ex-wife Pompeia 10 years earlier, is murdered.


50 The senate majority, led by Cato and the 'Optimates', accuse Caesar of treason.


49 Caesar crosses the Rubicon, provoking civil war between himself and Pompey.

 

Caesar's own account of this war also survives: De Bello Civili.

 

48 Pompey is defeated at Pharsalus and is murdered in Egypt. Caesar has liaison with Cleopatra and pacifies Pontus ("Veni, vidi, vici”). Returning to Rome, his Dictatorship is established but he pardons all his enemies.


45 Final defeat of Pompey's sons in Africa and Spain. Caesar is declared dictator for life and begins reforms.

44 Ides of March. Caesar is assassinated. Antony delivers eulogy at Caesar’s funeral.


"Of what avail, O Caesar, was your humanity, of what avail your inviolability, of what avail the laws? Nay, though you enacted many laws that men might not be killed by their personal foes, yet how mercilessly you yourself were slain by your friends!"

 

Antony in mourning on coinage.

 

July 44. At Caesar's funeral games a great comet appears in the sky for 7 days – a clear sign of Caesar’s ascendancy to heaven.

 

 

Antony shares a denarius with the dead Caesar

 

January 42. The Senate names Caesar 'Divus Julius' (Divine Julius), officially confirming him as a god of the Roman people.

44-29. Octavian, Caesar's adopted son (aka Augustus) avenges Caesar's death and murders Caesar's son by Cleopatra, Ptolemy Caesarion.

 

 

The life of Caesar, Roman statesman and conqueror, may itself have inspired aspects of the Christ myth.

 

One school of thought is that the Jesus legend was an official scam to pacify the Jews.

Or is the Jesus story just a re-write of Caesar's fate?

 

* Be careful – If you try hard enough you could find 12 things in common between any two figures. Caesar wore sandals, Jesus wore sandals ...

 

 

 


Bevis som bekrefter Julius Cæsars eksistens er overveldende

- i skarp kontrast til det totale fravær av bevis for Jesus!


I motsetning til den mytiske Jesus Kristus, vet vi hvordan Julius Cæsar så ut og vi har den komplette livshistorien hans. Han var general, taler, historiker, statsmann og lovgiver. Vi har ord skrevet av Cæsar selv og ord skrevet av både vennene og fiendene hans. Gjenstander bekrefter hans liv og død, og det samme gjør etterfølgerne hans. Cæsar grunnla en regjeringsmodell og en kalender som varte i århundrer.

 
 

Et lite flatterende portrett av Cæsar funnet nær Tusculum, hugget i Cæsars egen levetid. Senere portretter viste alltid Cæsar med en laurbærkrans, for å skjule det høye hårfestet hans.

 

 

Julius Cæsar på en denarius fra februar/mars år 44 før vanlig tidsregning.

Cæsar proklameres ”evig diktator” i en alder av 55 år.
På baksiden av mynten er det symboler som representerer forskjellige aspekter ved Cæsars makt og politikk.


 

Fantasi møter realitet

”...flere bevis for Jesu eksistens enn for noen annen...”

La oss oppfriske: Legendenes Jesus Kristus gjorde noen ganske oppsiktsvekkende ting. Menigheten hans var en offenlig affære. Mange av tricksene hans hadde ingen særlig verdi (han forbannet et fikentre..?), og noen ville hatt fatale følger for en uskyldig tredjepart (han sendte ”urene ånder” inn i en svineflokk på 2000 dyr som deretter tok kollektivt selvmord. Det må da ødelagt noens levebrød?).

Men med slike ”mirakler” overbeviste han disiplene sine og massene om at han var Messias, ikke sant? Å gjøre en mugge vann om til vin er kanskje trivielt, men å gjenoppstå fra døden var ikke et simpelt selskapstricks.

Men hvis vi skal ”tro” at disse historiene forteller om virkelige begivenheter, hva skal kriteriene for å godta dem være? På hvilket grunnlag skal vi akseptere at noe av dette er fakta og ikke fantasi?

 

En komplett samling med alt det Jesus ikke sa, stedene han ikke besøkte og miraklene han ikke gjorde.

”Ingen bevis på ikke-eksistens” – Velkommen til Twilight Zone

I de kristne apologetenes skrudde univers er det ”ingen bevis” for gudemannens ikke-eksistens. Som om det er helt naturlig å tro på fantastiske, ulogiske og ubegrunnede påstander med mindre det finnes motbevis. Hvis dette tankegangen holder mål, hvorfor stoppe ved Jesus? Hvorfor ikke tro på Odin, nøkken og huldra?

De frelstes favoritt-respons er å gjespe, mumle ”den gamle leksa igjen” og utålmodig påstå at Jesu ikke-eksistens er en løgn framsatt av rasjonalister på 1800-tallet som ”solide bevis” har motsagt for lenge siden.

Refrenget om at det finnes ”flere bevis for Jesu eksistens enn for noen annen person på hans tid” følges av et potpourri av antikke kilder, som om en lang nok liste noen gang kan skjule det faktum at IKKE EN ENESTE KILDE SOM SITERES ER FRA GUDEMANNENS PÅSTÅTTE LEVETID.

Tidlige ikke-kristne skribenter, inkludert de berømte gislene Josefus, Sveton, Plinius og Tacitus, diskuteres her.

Men ser vi forbi støvskyen virvlet opp av det faktum at tidlige kristne visselig eksisterte (og hadde et broket utvalg av trosretninger!), er bevisene for historiens helter og skurker syltynne.

 

Med egne ord

Cæsar var øyenvitne til mange av begivenhetene han beskriver i kommentarene sine. Han skrev ikke for ettertiden, men for umiddelbart å påvirke maktmenneskene i Roma, mens han planla sin egen karriere.

Tiden mellom krigene og Cæsars egne nedtegnelser var måneder eller i det lengste noen få år.

Evangeliene derimot, rapporterer om påståtte begivenheter som skjedde for minst 40 år siden når det gjelder ”Markus”, og 60-70 år for de tre andre evangeliene.

Og hvem var det egentlig som var vitne til den berømte fødselen, noen-og-tretti år før den store finalen korsfestelsen?

Med all mulig godvilje lagt til, var det muntlige overleveringer ”Lukas” og ”Matteus” skrev ned, 100 år etter at engler, gjetere og vise menn hadde vært på besøk.

Den usminkede sannheten er at evangelistene kun var øyevitner til sine egne ferdigheter som fiksjons-forfattere.

Nærhet i tid og sted er grunnen til at historikere setter Cæsars kommentarer høyere enn evangeliene, uansett hvor mange kopier som ble laget av dem.

 

Samtidige vitner til Cæsar

 

Cicero

Taler og brev gir øyevitneberetninger om Cæsar.

 

Marcus Tullius Cicero (106-43 før vanlig tidsregning) levde på samme tid som Julius Cæsar.

Under Cæsars kamp mot Pompeius, tok Cicero, guvernøren av Kilikia, Pompeius’ side, men ble senere benådet av Cæsar.

I mars år 44 var Cicero vitne til mordet på Cæsar, men han tok ikke del i sammensvargelsen.

Etter mordet holdt Cicero en serie taler kjent som ”Philippics ”, som henstilte Senatet om å støtte Octavian mot Marcus Antonius. Ciceros ”Andre Philippics” var en hyllest av Cæsars erobring av Gallia.

Uheldigvis for Cicero kom Octavian midlertidig til enighet med Antonius, som så beordret Cicero drept.

Blant over 900 bevarte brev til og fra Cicero er det korrespondanse både om og med Cæsar.

”...hvis Cæsar likevel mister hodet, har Pompeius bare den dypeste forakt for ham, og stoler på sine egne og statens tropper...”

Cicero til Atticus, 7.8, år 50 før vanlig tidsregning.

 

 

 

 


Sallust

Gaius Sallustius Crispus (år 86-34 før vanlig tidsregning), vanligvis kjent som Sallustius eller Sallust. Provinsiell guvernør og støttespiller til Cæsar. Hans vitnemål er i historieverket ”Bellum Catilinae”.

Nepos

Cornelius Nepos (ca. 100-24 før vanlig tidsregning): ”Atticus’ Liv”.

Catullus

Gaius Valerius Catullus (ca. 84-54 før vanlig tidsregning): ”Carmina”.

Asinius Pollio

Gaius Asinius Pollio (76 før-4 etter vanlig tidsregning) var alliert med Cæsar og grunnla det første offentlige bibliotek i Roma. Han var en av kildene Plutark brukte.


Vergil

Publius Vergilius Maro (70 før-17 etter vanlig tidsregning): ”Aeneiden.

 

Ovid

Publius Ovidius Naso (43 før-17 etter vanlig tidsregning): ”Metamorphoses”.

 

Nesten samtidige vitner


Paterculus

Velleius Paterculus (ca 19 før-32 etter vanlig tidsregning): ”Historiae Romanae”.


Lucan

Marcus Annæus Lucanus (39-65), fulgte i fotsporene til sin bestefar, Seneca den Eldre (en ung samtidig med Cæsar som skrev en Romas historie på sine eldre dager).

Lucanus skrev sin egen Pharsalia (”Borgerkrigen”) omtrent et århundre etter krigen den omtaler, og brukte Senecas verk som øyenvitnekilde.


Plutark

Plutark av Kaeronea (45-120) var en gresk moralist, historiker og biograf (og prest i Delfi). Han skrev Livsskildringer, som sammenlignet gresk og romersk livsstil under regjeringstiden til Trajan og Hadrian. Han beskriver detaljert livet og mordet på Julius Cæsar (og også Marcus Brutus og Marcus Antonius).


Appian

Appian av Alexandria (ca. 95-165): ”Borgerkrigene”.


Sveton

Gaius Suetonius Tranquillus (75-160) er den mest kjente Cæsar-biografen. Han skrev ”De tolv keisernes liv (De vita Caesarum)” under styret til keiser Hadrian (117-138).

Sveton hadde ansvar for imperiets arkiver og hadde i den kapasitet adgang til de beste mulige informasjoner

 

 

 

Du også, Jesus?

Det er ikke noe iboende usannsynlig med en radikal rabbiner fra det første århundret med navnet Jesus. Og enhver figur som stod fram som vismann eller profet i antikkens Palestina ville neppe etterlatt seg mye bevis for sin egen eksistens.

Men mens vi kanskje kunne trodd på et par vise sitater fra en slik guru, er det uansett høyst usannsynlig at ord tilskrevet ham faktisk ble sagt av ham, til tross for alle dagens påstander om ”muntlig overlevering”.

På samme måte kan vi akseptere Josefus’ beretning om en Jesus ben Ananias som skapte uro i Jerusalem med sitt endeløse dommedagsmantra ”sorg over byen”, men mistenke Josefus for å ta seg dikteriske friheter når han skriver at denne Jesusen sa: ”En stemme fra øst, en stemme fra vest, en stemme fra de fire vindene, en stemme mot Jerusalem og Det hellige hus, en stemme mot brudgommene og brudene, og en stemme mot hele Folket.” (Josefus, Peri tou Ioudaikou polemou (Den jødiske krig) 6.3).

Vi må huske at antikke språk manglet symboler for å markere sitater, og skilte ikke mellom ordrett gjengivelse og frie omskrivinger. Josefus kan like gjerne ha gitt oss en nær parafrase. Han var ikke tilstede i Jerusalem på den tiden (år 62) og skrev historien sin et tiår etterpå.

Ikke bare var Josefus øyenvitne til mye av dramaet han beskriver, men han hadde også tilgang til romerske arkiver og militære kommentarer, Hupomnemata. Josefus kan også dobbeltsjekkes mot arkeologiske data og det han skriver kan generelt bekreftes, bortsett fra noen overdrivelser.

 

Et falskt vitne

Vi har faktisk en uforholdsvis mengde Jesus-sitater. Ingenting som legges i hans munn er spesielt originalt eller unikt, men mye av det er selvmotsigende eller vagt. Og ingenting kommer fra troverdige kilder.

Tomasevangeliet (funnet i en koptisk oversettelse ved Nag Hammadi og fragmenter av en gresk oversettelse ved Oxyrhynchus), presenterer 114 ”hemmelige” sitater fra Jesus. Mange av dem er omformulerte sitater fra jødiske skrifter og over halvparten ligner det som allerede er med i Det nye testamentet. Andre er bare tøysete:

”Sitat 7: Jesus sier: ’Velsignet er løven som en mann spiser slik at løven blir en mann. Men forbannet er mannen som blir spist av en løve slik at mannen blir en løve!’”

”Sitat 113: Simon Peter sa til dem: ’La Maria forlate oss, for kvinner er ikke livet verdig.’ Jesus sa: ’Jeg skal selv lede henne slik at hun blir mann, slik at også hun kan bli en levende ånd som ligner dere menn. For enhver kvinne som gjør seg mannlig vil komme inn i himmelriket.’”

Vanlige kristne er selvsagt ikke særlige glade for ”Det femte evangeliet” og sår tvil rundt dets ”troverdighet”. Sitatene er ikke (ennå?) satt inn i en fortelling for å gi inntrykk av historisk realitet og ingen mirakler nevnes.  ”Falsk lære funnet opp av gnostikerne,” ropes det.

Men er det ikke like mye svindel å pakke stereotyper og bondevett inn i en serie ”hendelser” og ”møter”, med noen mirakler med på kjøpet? Jesus snakket visstnok arameisk, men evangeliene ble skrevet på gresk. Bokstavlige oversettelser fra et språk til et annet fører alltid til tap av poenger. Ikke overraskende konkluderte akademikerne ved Jesus-seminaret med at mer enn åtti prosent av gudemannens replikker er oppfinnelser.

 

Ifølge hvem?

Hvem ville lagt merke til noe som ”Jesus fra Nasaret” sa før han stod fram som helstøpt åndelig leder? Likevel siterer Lukas (2,48-49) gudemannen da han var 12 år i ”tempel-episoden”.

OK, la oss anta at den stolte mor Maria var full av anektoder om sitt strålende avkom. Kanskje hun også senere mimret om turene sine til Betlehem og Egypt?

Men Maria var ikke alle steder. Matteus 3 siterer dialog mellom gudemannen og Døperen Johannes (samt en røst fra himmelen!) i Judeas ødemark. Bare etter at Døperen ble fengslet valgte Jesus ut disiplene sine, så de var ikke tilstede. Så hvor kommer denne lille historien fra, bortsett fra fantasien til evangelisten?

OK da, la oss anta at ”ukjente og unevnte forbipasserende” løp av gårde og fortalte historien. Denne rykte-teorien må vi stole på igjen og igjen: Jesu nattprat med Nikodemus, samtalen hans med en samaritansk kvinne, når disiplene hans er ute på shopping, osv, osv.

Men vi er ikke på trygg grunn ennå. Ved flere anledninger siterer evangelistene spesifikke samtaler Jesus hadde uten noen andre mennesker tilstede.

Hvem vet hva Jesus sa da han var helt alene? Kapittel 17 i Johannes er i sin helhet en enetale til Gud holdt av en ensom Jesus. Matteus 4,3-10 forteller om Jesus i ødemarken i samtale med Satan. Hvordan kan Matteus vite hva som ble sagt? Skal vi tro at Jesus satt og mimret for disiplene: ”Hei, karer! Jeg husker en gang jeg var i ødemarken i 40 dager og 40 netter, og gjett hvem som dukket opp..?

Tar vi dette steget, kan vi like godt godta alt mulig.

 

Skriv dine egne Jesus-historier!

Evangeliene gir oss detaljert ”Jesus-action” for det sånn ca. siste leveåret hans, mens det er øredøvende stille om de foregående noen-og-tretti årene. 90% av gudemannens biografi mangler!

Ikke noe problem! Inspirert av Den hellige moderkirken har kreative religiøse svindlere hatt det gøy med å fylle ut de tomme sidene.

Hvis du vil, så reiste Jesus med Josef av Arimatea til Storbritannia for å lære av druidene ved Glastonbury. Han bygde til og med en hytte med sine egne hender.

Eller hvis du foretrekker det, så reiset helten vår til India for å tilbringe 17 år som både student og lærer blandt buddhistiske og hinduistiske vismenn. De kalte ham med kjælenavnet Issa.

Andre muligheter er Tibet, Japan, ja til og med Amerika (hvis du er mormoner).

Hvorfor ikke få Jesus til å besøke hjembyen din?

I fantasiens tid kan en mann som aldri eksisterte ikke bare være det du vil, han kan være alle steder!

Jesus tomb – Shingo, northern Honshu, Japan.

Jesus tomb – Srinagar, western Kashmir.


 

Svindel gjennom tidene

Har noen noe å vinne på å holde liv i en myte?
Selvsagt, en stor global religion-industri. Har det alltid vært slik? Uten tvil siden keiser Konstantin gjorde kristendommen til statsreligion, men også i århundrene før. Ja, faktisk så har prester, sjamaner og heksedoktorer snyltet på andre helt siden mennesker begynte å leve i grupper. Gitt de korrupte motivene de ”religiøse” har, bør man utvise forsiktighet med å tro på produktet eller godta påstandene deres.

Fabrikkerte Kirken legender eller relikvier i løpet av de 2000 første årene?
Den enorme svindelindustrien i middelalderen er et historisk faktum, og en medvirkende årsak til reformasjonen. Før den godkjente samlingen med hellige bøker ble ferdigstilt i det femte århundret, eksisterte det hundrevis av fantastiske Jesuseventyr. Kirkerådene bestemte hvilke som var ”hellige” og hvilke som bare var ”fromme fantasier”.

Inneholder troen på Jesus også en opphevelse av de fysiske lovene?
Absolutt. Vi snakker ikke bare om en simpel snekker, men en mirakelgjører. Setter vi til side den illeluktende ”troen”, så kreves det flere bevis for å tro på mirakler, ikke færre.

Likevel viser ethvert påstått bevis for Jesus seg å være tvilsomt eller ikke-eksisterende. Dette gjelder f.eks.: Ingen samtidige nedtegnelser om Jesus, ingen bevis på at Nasaret eksisterte i det første århundret, tukling med ikke-kristne skribenters tekster for å sette inn ”bevis”, tidlige kristne grupper som ikke trodde på en menneskelig Jesus, evangelier som rett ut motsier hverandre, utallige eksempler på ”Jesushistorier” som er direkte kopiert fra tidligere legender og andre kulturer, osv. osv.

Det finnes både et motiv for kristen myteoppfinnelse og beviser på århundrer med slik fabrikkasjon. Med andre ord, det vi finner ”i begynnelsen” er den samme korrupte sjarlatanisme som fulgte, århundre etter århundre, og som ble mer brutal og hensynsløs for hvert av dem.

 

 

 

 

Related articles
Home
A Surfeit of Jesuses! – But No "Jesus of Nazareth"
 
Would they lie? – Copy and Glorify!
 
Non-Christian Testimony? From the authentic pen of lying Christian scribes !!
 
Circus, Circus! – The Jesus Parade is Always in Town
 
Extinguishing the Light – Wrath of God
MAJOR SECTIONS
Do you really think it all began with a sanctimonious Jewish wonder-worker, strolling about 1st century Palestine? Prepare to be enlightened.
  Jesus The Imaginary Friend

Still holding to the idea that some sort of holy man lies behind the legend? Better check out...
Godman – Gestation of a Superhero

A closer look at the glib assertion that the Jesus story "got off the ground quickly and spread rapidly."
What DID the Early Christians Believe?


Many currents fed the Jesus myth, like streams and tributaries joining to form a major river.
Sourcing the legend – The Syncretic Heritage of Christianity


Much of the mythology of Christianity is a rehash of an older and even more transparent fabrication – Judaism.
Jew Story – The Way of the Rabbi


Human ingenuity and cunning is matched by mankind's equally monumental credulity and wishful thinking.
Christianity's Fabrication Factory


Church organisation, authority and membership preceded rather than followed the justifying doctrine. As the organisation and its needs changed so has the ‘Testament of God’ adapted accordingly.
Dogma – The Word in all its Savage Glory

From religious policeman to grandee of the church, from beast fighter in Ephesus to beheading in Rome, Paul's story has more holes than a swiss cheese.
 St Paul the Apostle Dead in the water?


Orchestrated by ambitious Christian clerics, a cancer of superstition, fear and brutality was imposed across Europe.
Heart of Darkness – The Criminal History of the Christian Church


The Christian Heaven may have been a vain folly but the Christian Hell has been real enough.
Hell on Earth – A Brutal Superstition Spreads Across the World


Raised to the status of State religion the Christian Church reigned over the destruction of civilization. As the centuries passed religious barbarism grew ever more vicious.
Winter of the World – The Terrible Cost of "Christendom"

For two millennia Christianity's anti-sexual, puritanical doctrines have inflicted untold damage on the mental, emotional and physical lives of countless millions of people.
Those SEXUALLY hung-up Christians – Loved-up for Jesus


With a Jewish father (stern patriarch) and a Christian mother (obsession with guilt and heaven) it is not surprising that Islam grew up a bit of a tartar.
Islam's Desert Storm – 'Christendom' Reaps a Whirlwind

Heaven help us. The richest, most powerful nation in history has a psychotic infatuation with Jay-a-sus the Lawd!
The Christianizing of the Americas
 
 

 

 

 

 

Enlighten a friend e-mail this page

 

 

Copyright © 2005 by Kenneth Humphreys.
Copying is freely permitted, provided credit is given to the author and no material herein is sold for profit.