Fra grå mus til Himmelens Dronning
Hvem, sa du?
Skriftene har veldig lite å si om Jesus, men de har enda mindre å si om hans påståtte mor. For de tidlige kristne var ’Maria, Jesu mor’ nær ved ikke å finnes: de var ikke interessert i fødselen til gudemannen sin, det var hans gjenfødelse etter døden som var viktig. Paulus nevner ikke Maria (eller Josef) i det hele tatt. I evangeliene er denne kvinnen som senere skal bli den mest framtredende av helgenene og Himmelens Dronning, i beste fall en todimensjonal figur.
I evangelienes små skuespill dukker Maria opp i flere scener. I alle er hun en passiv karakter, vanligvis i bakgrunnen og så og si uten stemme (hun snakker til sammen tre ganger, to av gangene bare med en setning). Hun blir ikke beskrevet (men det blir ingen av evangelie-figurene!), og vi får ikke vite alderen hennes. Hun har en birolle, primært som ’vitne’. Vi får ikke vite noe om familien hennes, utenom at hun er Josefs forlovede og at hun har et søskenbarn som heter Elisabet. Hun dukker første gang opp under den såkalte Bebudelsen (ved brønnen?) når en engel peker ut karrieren hennes. Med lite oppstyr aksepteren hun den ’hellige’ rollen hun har fått (Lukas 1,38) og skynder seg avgårde for å tilbringe tre måneder med den gravide Elisabet (som føder Døperen Johannes). I denne hennes største scene har Maria sin eneste monolog (hvilken artikulasjon i denne lamslående stund!), den såkalte Marias lovsang:
Marias lovsang
Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
For han har sett til sin ringe tjenerinne.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.
Fra slekt til slekt varer hans miskunn for dem som frykter ham.
Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
Han støtte herskere ned fra tronen og opphøyet de lave.
Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
Han tok seg av Israel, sin tjener, og kom i hu sin miskunn
slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.
Lukas (1,46-55) |
Hannas lovsang
Mitt hjerte fryder seg i Herren, Herren gir meg stor kraft.
Nå kan jeg le av mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.
Ingen er hellig som Herren, for ingen er til uten du...
Stridsmenns buer brytes i stykker, men de trette ruster seg med kraft.
Mette må tjene for sitt brød, men sultne slipper å hungre mer.
Barnløs kvinne får sju sønner, den barnrike visner bort...
Herren gjør fattig, og han gjør rik, han fornedrer, og han opphøyer.
Han reiser de ringe opp av støvet, og løfter de fattige fra asken...
De som strider mot Herren, går til grunne.
Første Samuelsbok (2,1-10) |
Man kan lure på hvem som var i rommet (eller var det grotten?) og skrev ned alt dette! Kanskje skrev Maria sin selvbiografi? (I virkeligheten er teksten et åpenbart plagiat av Hannas lovsang i Første Samuelsbok). Men etter denne enetalen har ikke Maria ett ord å si for seg selv. Hun er vitne til gjetere og vise menn og ’grunner’ (Lukas 2,16), hun blir tatt med til Egypt (Matteus 2,13-18) og tatt med tilbake til Galilea, hun blir slått av undring over sin 12 år gamle sønns krav på messiasstatus (Lukas 2,48-52), hun er vitne til at vann blir vin (Johannes 2,1-12), hun blir avvist av sitt kjendis-avkom (Lukas 8,19-21), hun er vitne til korsfestelsen (Johannes 19,25-27), og hun venter på Den hellige ånd (Apostlenes Gjerninger 1,14). Hennes endelige skjebne blir ikke avslørt og hun får ikke æren for noe som helst i grunnleggelsen av Den kristne kirke.
Hentes fra naturreligionene
Men oppå denne skissen skulle ’kreative’ kristne skribenter snart skape en komplett karakter. Hedenske guder var ofte født av jomfru-gudinner, og ganske ofte som et resultat av en befruktende solstråle. Den resulterende sol-guden ble avbildet som et spedbarn ved sin mors bryst – ikke mindre enn ’Madonna med barnet’! Slike bilder finnes alle steder fra Egypt til Kina. Romernes egen jomfru-gudinne Vesta ble oppvartet av kvinner som hold den evige flammen hennes brennende og beholdt kyskheten sin i tretti år.
De kristnes ’Maria’ slo alle rekorder ved å føde en gud og beholde jomfrudommen i to tusen år! Men det skulle gå et par århundrer med kreativ historiefortelling før alle elementene fra naturreligionene hadde blitt blandet med kristendommen.
Som et forsinket ekko av det oppfunnede livet til selve superhelten, blomstret Marias egen ’biografi’ over århundrene. Tidlige kristne forfattere, som Justinus og Ireneus, forhøyet Maria som en ’Eva nr. 2’, som reverserte synden til den første hageboeren med sin ’lydighet’.
Justinus ’Martyren’, en greker fra Palestina som hadde flyktet til Efesus rundt Bar Kochbar-opprøret, tok med iver til seg den gryende kristendommen han oppdaget i byen. Men Justinus’ entusiasme kom med en tidligere kjennskap til gresk mytologi. I den nye hjembyen hans hadde månegudinnen Artemis (eller Diana som romerne kalte henne) i tusen år vært jomfruen som beskyttet ungdom, kyskhet og fruktbarhet. Byen hadde blitt et populært sted for pilegrimer, og verdens første bankmenn var Artemis-prester.
Blir jomfru
Justinus begynte å fylle kristendommen sin med elementer fra den rivaliserende Artemis-kulten. Til tross for motstand fra de ’etablerte’ kristne, utbroderte Justin den tynne bibelske Maria-skikkelsen med ideen om at hun hadde hatt en ’jomfrufødsel’. Han innrømmet selv at denne troen var basert på ’forutsigelser gjort av de hellige profeter’, med andre ord den berømte feiloversettelsen av Jesaja 7,14 (der ordet ’jomfru’ erstatter ordet ’ung kvinne’. Se: Lyv for Gud – Jomfrusvindelen). I en kontekst hvor den nye og populære kristendommen konkurrerte med en mye eldre tro, er det ikke overraskende at de kristne til slutt slo seg til ro med ’jomfrufødselen’. Den mirakuløse unnfangelsen ga et bra motsvar til de tidlige kritikerne som ymtet om at dersom Jesus-figuren hadde eksistert, så var slektshistorien hans heller tynn.
Det neste store bidraget til Maria-legenden kom på midten av 100-tallet, med det såkalte ’Jakobs protevangelium’, et dokument så åpenbart falskt at til og med Den katolske kirken har avvist det siden renessansen.
Likevel, dette tøvet danner grunnlaget for mye av troen rundt Den velsignede jomfruen. Det er herfra informasjonen om Marias foreldre og besteforeldre kommer. Også historier om hennes vidunderbarndom (”overlatt til Tempelet fra hun var tre år” – en hendelse utenkelig i jødisk skikk!). Hun skal også tidlig ha forpliktet seg til kyskhet (åh? visste hun hva som skulle komme til å skje?) og pratet daglig med engler. Her utbroderes historien om det ’trygge’ ekteskapet med den eldre enkemannen Josef da hun kom i puberteten. Med en slik utvidet historie, begynte opphøyelsen av Maria til fredsmegler, mer tilnærmelig enn Kristus på grunn av hennes ’ydmyke’ femininitet. Kunstneriske framstillinger av henne begynte å dukke opp i stort antall, veldig like prototypen de var basert på: Artemis, gudinnen med mer enn tusen år vellykket PR bak seg!
Et århundre senere blir bakgrunnsdetaljene lagt til i ’Maria Fødselsevangelium’ (vel, vi får aldri nok evangelier, gjør vi vel?). Dette er eventyret om da Marias gamle foreldre Anna og Joakim fikk henne, og er en enkel omskriving av historien om Samuels fødsel som allerede finnes i Første Samuelsbok. Men nå får vi vite slike herligheter som Marias bestemors syv ekteskap. Seks ektemenn ble ’fjernet’ av Herren fordi de kjente begjær mens de hadde sex. Heldigvis var den syvende urørlig under den syndefulle akten, ellers ville vi ikke fått Anna, Maria, Jesus og hele balletten!
Forblir jomfru
Selv om evangeliene tydelig sier at Jesus hadde fire brødre og to søstre (uten navn), mente teologene at den jomfruelige ’renheten’ til gudinnen deres ikke kunnes rokkes: hun måtte, insisterte de, ha forblitt jomfru gjennom hele fødselsrekken.
”På 300-tallet dukket det opp en ide om at Marias jomfruhinne hadde forblitt intakt under Jesu fødsel... Marias jomfrudom var en sak alle de store teologene mente noe om i denne perioden.”
–
D. Hampson (After Christianity, side 189)
Etter hvert som doktrinen om Marias ’evige jomfrudom’ spredte seg, spredte også forvirringen angående Jesu søsken seg blant teologene. De måtte harmoneres med det nye dogmet, så ’brødre og søstre’ ble plutselig ’søskenbarn, ste-søsken’, osv.
300-tallet var spesielt fordelaktig for den voksende Maria-kulten, mye takket være den omreisende keiserinnen Helena. Som Konstantins mor følte hun sannsynligvis et spesielt slektskap til en annen verdensherskers mor. Henena oppfant så og si ’kirkearkeologien’ (eller i det minste ”hellig sted”-industrien).
Over alt hvor hun kom i ”Det hellige landet” fant hun ”bevis” for Kristus og beordret byggingen av kirker på stedet: grotten der bebudelsen fant sted (ifølge lokalbefolkningen), huset hvor det siste måltidet fant sted (ifølge lokalbefolkningen), Getsemane-hagen (ifølge...), stedet for korsfestelsen, den tomme graven, selve korset, til og med treet som treverket til korset kom fra! Og jada, Helena ”fant” stedet (en grotte) i Nasaret der engelen Gabriel ”informerte” Maria. Som alle andre hellige steder ble det godkjent og støttet av Imperiet og ble en inntektskilde som pilegrimsreisemål. En egen Maria-festival fulgte med på kjøpet, ”Maria Budskapsdag”. (Dessverre for byen Kapernaum, som skal ha vært det viktigste stedet for Jesu virke, kom aldri Helena så langt – og byen gikk tapt i historien!)
Immaculate
Deception
Den ubesmittede svindel
I år 431 gav kirkerådet i Efesos Maria tittelen ”Theotokos ” (=Guds mor).
”Den sikreste beskyttelsen mot kristologisk kjetteri var bekreftelsen og opphøyelsen av Maria som Theotokos.” –
Varghese, side 43.
Med andre ord, dette var et forsøk på å stoppe spekulasjonene om hvor mye menneske og hvor mye gud den hellige snekkeren var. Han var Gud, intet mindre enn en del av ”treenigheen”, og Maria var hans Mor.
Efesos hadde vært hjemmet til Guds mor lenge, men tidligere hadde hun vært Kybele, mor og kone til den døde/gjenfødte guden Attis. Under romersk styre ble den frygiske Kybele blandet med den greske Artemis. Etter en viss tilpasning og gjenoppbygging, fortsatte hellig-industrien som før.
Romerne i Bysants hadde en forkjærlighet for hoffritualer og regalier. Maria som dronning, med krone og septer, appellerte mer til Imperiets smak enn en grå bondekjerring. Akkurat som Jesus fikk også hun en kongelig ”makeover” og ble opphøyet til helgen. Kirkerådet i Konstantinopel i år 553 støttet dogmet om Marias ”evige jomfrudom”. Jomfruelig ”renhet” er visstnok nærmere Guds ”renhet”.
Innen det syvende århundret hadde kreative forfattere erstattet den kjedelige slutten på Marias historie med noe mye mer tilfredsstillende. Johannes av Damaskus (sammen med Gregorius av Tours) utviklet ideen om at Marias legeme (og ikke bare sjel) ble ”tatt opp” til Himmelen (igjen en parallell til kjendissønnens karriere). Johannes bodde i Umajjadene i Damaskus, og inspirasjonen hans kan godt ha vært påstanden til den da nyfødte religionen islam om at Muhammed hadde ”steget til Himmelen”, etter sigende i år 620 (Koranen 17,1). Doktrinen om Marias opptagelse til himmelen ble gjort til et dogme så nylig som i 1950 av pave Pius XII.
”Treenigheten” kroner Maria til ”Dronning av Himmelen”.
Hvor mange Guder kan du se? |
|
Oppover, oppover
I år 787 møttes igjen biskopene i Nikea. Nok en forfremmelse av Maria stod på dagsorden. Tidligere dette århundret hadde to keisere – Leo III (717-741) og hans sønn Konstantin V (741-775) – forbudt tilbedelsen av idoler og tilhørende ”hellige ikoner”, under stadig press fra islam. Men stemplingen av dette som kjetteri ødela inntekten til hundrevis av klostere og hellige steder, og satte Den ortodokse kirken opp mot Imperiets hoff. Keiserinne Irene, som regjerte på vegne av sin unge sønn Konstantin VI, gav etter for religiøst press og innkalte til det syvende kirkemøtet.
Møtet støttet energisk tilbedelsen av ikoner, og i særdeleshet av Maria:
”Herren, apostlene og profetene har lært oss at vi må ære Guds Hellige Mor først av alt, hun som står over alle himmelske krefter. Hvis noen ikke bekjenner at den hellige, evige jomfru Maria, virkelig og i sannhet Guds Mor, står høyere enn alle skapninger synlige og usynlige på grunn av hennes mektige tilgang til vår Gud som hun fødte, og ikke ber til henne med oppriktig tro, så la ham være forbannet.”
– Varghese, side 16
Innen 800-tallet hadde Maria nesten overgått selveste gudemannen, og Maria kunne være alt som Kirken ønsket at hun skulle være.
Uten synd
I de første eventyrene om Maria er hun ikke mer ubesmittet enn andre (og vi vet jo alle at arvesynden føres videre med sex). Alle de tidlige kirkefedrene var enige om at Kristus alene hadde vært født uten synd. De var ikke i tvil: Maria måtte være en synder. Men, siden Marias livmor hadde vært et midlertidig hjem for superhelten de holdt på å skape, reiste en syndig livmor vanskelige teologiske spørsmål om renhet – hvis man stopper opp og funderer over slike ting.
På 600-tallet dukket islam opp, og adopterte gladelig ”profeten Jesus”, Maria og jomfrudommen hennes, og kom med egne bidrag til eventyret: I følge en tradisjon etter Muhammed blir hvert nyfødt barn ”rørt” av Satan. Men i tilfellet Maria og hennes fantastiske sønn, satte Gud et beskyttende slør i veien. Denne tanken om at Maria (og ikke bare Jesus) var uten synd sêg etter hvert tilbake inn i Katolisismen. Edward Gibbon skriver:
”Den katolske kirke holdt seg ikke for god til å låne fra Koranen angående jomfrumorens ubesmittede unnfangelse. Det er hintet om i Koranen, og uttrykt mer i klartekst i sunnienes tradisjon. På 1100-tallet ble den ubesmittede unnfangelsen fordømt av St. Bernard som en hovmodig dårlig spøk.”
På 1200-tallet førte en bitter strid om doktrinen til kamp mellom dominikanerne (”besmittet”) og fransiskanerne (”ubesmittet”). Saken ble aldri helt avgjort før på 1800-tallet, da den eneveldige pave Pius IX støttet dogmet om ”ubesmittet unnfangelse” som sitt åpningstrekk på sin politiske vei mot ”pavelig ufeilbarlighet”.
Først i 1854 kunne verden beroliges med at Maria hadde blitt ”unnfanget normalt men uten synd”! Inntil da hadde tøvet til Hieronymus og Athanasius fra 300-tallet om ”evig jomfrudom” vært nok til å vedlikeholde Marias renhet.
Siden hun allerede var en gudinne, er det ikke overraskende at utbrudd av Maria-mirakler var vanlige gjennom middelalderen (og fortsetter i vår egen tid!). Hun står lavere enn Gud selv, men langt høyere enn et menneske, en kvinne med endeløs ”ydmykhet” og et mellomledd som vanlige dødelige kan be til om ”små” saker. Hun er, ganske enkelt, den viktigste kvinne som har levd.
Kulten var ustoppelig. Mens de fleste helgener bare hadde én helligdag eller fest, hadde Den hellige mor mange, og fikk sitt eget kapell i hver eneste kirke i kristenheten. Til slutt måtte til og med Den katolske kirke stoppe den galopperende fantasien og minne de troende om at Maria måtte ses som ”helt avhengig av Sønnen”. Men for protestantene og reformasjonen var begeret fullt. I hendene deres ble Maria igjen redusert til en passiv, lydig figur, en skygge i bakgrunnen.
Hun er selve symbolet på jomfrudom, hyllet for sin grenseløse ydmykhet og underdanighet. Hun sier selv at hun er en ”tjenerinne (dvs. slave) for Herren”, og er dermed idealkvinnen for kvinnehatende fanatikere.
Hellige UFO!
Maria starter rutetrafikk mellom Himmel og Jord
På passende tidspunkter har Himmeldronningen funnet det betimelig å ta en tur ned for å bistå brødrene. Så tidlig som på 300-tallet åpenbarte hun seg for pave Liberius med beskjeden om at ”barnløse par skulle gi pengene sine til Kirken.” Det var jo hendig.
I England på 1000-tallet teleporterte hun Lady Richeldis de Feverches til Nasaret og hjalp til med å konstruere en kopi av ”Jesushuset” i Walsingham, som flådde pilegrimer fra hele Europa inntil Henry VIII stengte det.
Som ”Vår Frue fra Guadeloupe” hjalp hun spanjolene med å erobre Amerika. Glem nå blodbadet, se på den fine kappen!
Hun hjalp Charles X av Frankrike, som prøvde å få tilbake kirkeprivilegier som ble tatt bort av Den franske revolusjon. En ”mirakelmedalje” av Maria solgte for millioner til enkle sjeler i Paris i 1830. Maria dukket opp igjen og igjen som svar på utfordringene i den voksende franske rasjonalismen: La Salette i 1846, Lourdes i 1858, Pontmain i 1871. I det neste århundret tok hun turen først til Portugal, så Belgia.
Tro det eller ei, hun har nylig gjort tjeneste i Bosnia (som en del av FNs fredsoppdrag?), hvor:
”Når det gjelder omvendelse av ikke-troende har Maria hatt en større effekt ... enn noen annen åpenbaring i historien bortsett fra Guadeloupe.”
Varghese, side 66
Spøkelset av ”Den hellige mor” har vist seg å være litt av en pengemaskin for Den romerske kirken.
Etter å ha kapret ”det hellige feminine” for Katolisismen, omformet paveagentene henne til et medgjørlig instrument for den katolske politikken.
Maria var og er ”ordet” til Den katolske kirke, en beleilig, tilpassingsdyktig forkjemper for katolsk politikk, fri fra både de fysiske lover og begrensningene i den evangeliske lære.
For ei jente!
Virgin
and child, posing for the camera, September
3, 1989 in Karacsond, Hungary |
Appearing
daily, Disney World, Florida |
|
|
|