Å rede grunnen for kristendommen –

”plukk og miks” i antikkens verden

Sources:
William Dalrymple, From the Holy Mountain (Flamingo. 1998)
Michael Walsh, A Dictionary of Devotions (Burns & Oates, 1993)
Dom Robert Le Gall, Symbols of Catholicism (Editions Assouline, 1997)
Leslie Houlden (Ed.), Judaism & Christianity (Routledge, 1988)
Norman Cantor, The Sacred Chain - A History of the Jews (Harper Collins, 1994)
R. E. Witt, Isis in the Ancient World (John Hopkins UP, 1971)
Alison Roberts, Hathor Rising-The Serpent Power of Ancient Egypt (Northgate, 1995)
Timothy Ware, The Orthodox Church (Penguin, 1993)
Barbara Watterson, The Egyptians (Blackwell, 1997)
P. H. Newby, Warrior Pharaohs (Faber & Faber, 1980)


email the author –
Kenneth Humphreys
Site Search: search tips    site map
23.05.10

An updated edition of this article and over fifty others are now available as a book. For your copy order here.

Translated into Norwegian by Kjell Roll Elgsaas

 

 

 

Man tager hva man haver...

“Tidlige mystikk-religioner var synkretistiske... Den persiske Mithra-kulten ble i det minste delvis egyptisert, den egyptiske Isiac-kulten ble for en stor del hellenisert.”

– S. Angus (The Mystery Religions, side 20)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Big Foot

Kolossal marmorfot fra 100-tallets Alexandria, muligens fra Serapis
(British Museum)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Antinous: “Kom tilbake etter døden”...

Obelisk til Antinous (Roma, 100-tallet),  til ære for “Osiris-Antinous den Rettferdige”.

Gravskriftet nevner at Antinous “kom tilbake etter døden i drømmer.”

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Slik skal det gjøres!

“For Antinous skulle et fullskala kult-apparat settes i gang, med templer og prester, bilder og altere, orakler og mysterier, leker og en nøye utarbeidet mytologi. Hodet hans var det eneste utenom keisernes som prydet mynter.”

– R. Lambert (Beloved and God, side 147)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det romerske Egypt: En antikk smeltedigel

Da Egypt ble innlemmet i Romerriket i år 30 før vanlig tidsregning, mistet grekerne sin posisjon som den herskende eliten i landet. De ble degradert til byråkrater, og overtok stadig flere av skikkene til de innfødte egypterne.

Egypterne hadde alltid vært på bunnen av samfunnet, og romerne skattela dem enda hardere enn det grekerne hadde gjort. Det som verre var, landet var nå blitt den personlige eiendommen til en ”keiser” som ikke engang var til stede. Gude-kongen deres – farao – var tatt fra dem. Det dypt religiøse folket ble tvunget til å revidere religionen for å finne et nytt gude-overhode i den gamle teologien sin.

Inn i miksen kom jødene, som i århundrer hadde vært en minoritet av varierende størrelse, spesielt i Alexandria. Etter Tempelets fall i år 70 kom nye flyktninger. Etter opprøret i 115-117 ble det jødiske samfunnet desimert. Men en ny bølge jødiske flyktninger og slaver ankom Egypt etter krigen i Palestina i 132-135.

Blandt disse forflyttede og forvirrede folkeslagene beveget talsmenn for forskjellige kulter og mystikk-religioner seg. De konkurrerte om medlemmer og stjal hverandres ideer. Den mest vellykkede kulten av alle, og det ypperste eksempelet på religiøs sammenblanding, var kristendommen.

 

Grekerne lager en universell Gud: Serapis

Den første greske farao ville ha én sammensatt gud for å føre undersåttene sine sammen. Det som skjedde var et klassisk eksempel på synkretisme (religiøs sammenblanding), karakterene og karakteristikkene til flere tidligere guder ble pakket inn i én, guden Serapis.

På 200-tallet før vanlig tidsregning ble tilbedelsen av Serapis en statsstøttet kult i hele Egypt. Da Egypt ble erobret av romerne, spredde denne kulten seg i hele Imperiet.

Osiris

Osiris var en stor egyptisk guddom og konge over underverdenen.

Han begynte sin lange karriere som gud for jordbruket og naturen i det femte dynastiet (2465-2323 før vanlig tidsregning).

 

 

Apis

Hades
Gresk gud over underverdenen.

 

 




Dionysos
Gresk gud for jordbruk og vin.


Serapis
Gresk-egyptisk versjon av Zevs.
”Denne heldige kuppmakeren overtok tronen og sengen til Osiris.”
(Gibbon)

 


Kurv på hodet for å indikere en god avling.

Apis var gud i Memfis.

En okse ble valgt ut på grunn av karakteristiske merker på kroppen dens. Oksen ble sagt å være født av en ku som var jomfru, gjort drektig av Ptah, den lokale skaperguden.

Den lokale treenigheten var Ptah/Sokar/Osiris.

Serapis

Den nye guden hadde karakteristikkene til mange tidligere guddommer, inkludert de egyptiske Osiris og Apis, og de greske Dionysos og Hades. Ptolemeierne sin intensjon var at den nye guden skulle ha universell appell i en stadig mer urban nasjon. Serapis hadde mer enn 200 lokale navn, og et av dem var Kristus (ifølge korrespondansen til Keiser Hadrian)!

Store templer til guden ble bygd i Alexandria og Memfis. Sarapeum i Alexandria var et av de største monumentene reist i et ’hedensk’ samfunn. Dette store bygningskomplekset blandet egyptisk gigantisme med hellenistisk eleganse og skjønnhet.

Av alle de faraoiske/greske gudene overlevde Serapis lengst, langt inn i den romerske perioden.

Ved å fusjonere så mange tidligere guder inn i Serapis, ble praksisen monoteisme etablert i Alexandria over noen hundre år.

 

 

Alter med horn – til guden Serapis!

Den greske øya Delos, sentrum i Den ioniske konføderasjon, det tredje århundre før vanlig tidsregning.

Yahwehs alter?

”Adonja ble så redd for Salomo at han reiste seg, gikk av sted og grep fatt i alterhornene.”
Første Kongebok 1, 50.

 

Sammenblanding av religioner – Grekerne i Egypt blir innfødte

Grekerne plantet hellensk kultur i Egypt helt fra regjeringstiden til den første Ptolemaios i det fjerde århundret før vanlig tidsregning. Men grekerne ble i stor grad ”egyptisert” av folket de hadde erobret. Prosessen skjøt fart etter at romerne overtok og grekerne mistet sin dominans.



Oljelampe fra Alexandria (2. århundre før vanlig tidsregning)

Inni bader den greske gudinnen Afrodite. Greske søyler vokter porten, med kobraer og Horus-hoder øverst.


Egyptisk mumie, romersk/gresk lik

Faiyum, Egypt (200-tallet etter vanlig tidsregning).

Ut med kremasjon!
År 1-400

De egyptiske grekerne, som tradisjonelt hadde trodd på kun sjelens udødelighet, gikk bort fra kremasjon og begynte med egyptisk mumifisering. Det optimistiske håpet om kroppens gjenoppståelse påvirket også tidlig kristendom.

Portrettene utenpå mumiene deres er i gresk stil, men viser romerske klær og smykker.

 

Helgardering

En gravinskripsjon som ærer både greske og egyptiske myter:

Øverst, rent faraoisk: Anubis, Isis, og Nephthys klargjør et lik for etterlivet.

Nederst, rent gresk: Hades bortfører Persefone, Artemis med bue, Atene med lanse, Afrodite.

(Katakombene i Kom es-Shoqafa, første århundre etter vanlig tidsregning)

 

Dødsritualer

En gresk sarkofag (Dionysos’ vinranker og satyrer) med en egyptisk bakgrunn (Anubis, Horus og Toth).

(Katakombene i Kom es-Shoqafa, Alexandria)

 

 

 
 

 

 

Romerne lager en gud: Antinous

Hadrian, en dypt from mann, tolket elskerens drukning i et religiøst lys. Ifølge egyptisk tradisjon var drukning i Nilen et ‘reddende offer’, som sikret Hadrian god helse. Liket til Antinous ble ikke kremert, men balsamert.

Kort tid etter, på 130-tallet, ble tilbedelse av Antinous en statsstøttet kult i hele Imperiet. Samtidig skrev de kristne forfatterne på evangeliene sine...

Antinous

Vakker gresk gutt...

Keiser Hadrians elsker, drukner i Nilen i år 130. Han blir guddommeliggjort av en sørgende Hadrian, som får en hel by – Antinoopolis – bygd til hans ære.

Mer om Antinous

 

 

...blir romersk gud

 


 

...blir egyptisk gud

 

 



...blir Kristus

The cult of Antinous was folded into a more determined Christianity in the 4th century.

Antinous-kulten ble tatt inn i en mer målbevisst kristendom på 300-tallet.

Antinous fra det 4. århundret, med kors i en hånd og Dionysos’ druer i den andre!

(Steintavle fra Antinoopolis, Staatliche Museem, Berlin)

Koptisk Kristus fra 500-600-tallet.

Påkledd, men sammenlign med Antinous ovenfor!

 

Og de kristne ødelegger en gud...

Den store statuen av Serapis og tempelet hans ble revet ned av en voldelig kristen mobb i år 391, for å gjøre alt klart for den nye leieboeren – Jesus Kristus.

Teophilus, biskop i Alexandria, står på toppen av helligdommen til Serapis (hodet hans er synlig nederst til venstre), og inviterer en monk på andre siden til å kaste stein.

(Alexandria, 4. århundre)

 

 

 

 

Related articles
Home
From Apollo to Jesus Christ! – How the Godman is Made and Remade
 
Christianity's "civil war" Arian vs Catholic – The Struggle for Power
 
Hearts & Minds? – The "Conversion" of the Tribesmen
 
1000 Years of Carnage & Barbarity in the name of Christ
 
The Papal Princes– Christian Lords of Hell on Earth
MAJOR SECTIONS
Do you really think it all began with a sanctimonious Jewish wonder-worker, strolling about 1st century Palestine? Prepare to be enlightened.
  Jesus The Imaginary Friend

Still holding to the idea that some sort of holy man lies behind the legend? Better check out...
Godman – Gestation of a Superhero

A closer look at the glib assertion that the Jesus story "got off the ground quickly and spread rapidly."
What DID the Early Christians Believe?


Many currents fed the Jesus myth, like streams and tributaries joining to form a major river.
Sourcing the legend – The Syncretic Heritage of Christianity


Much of the mythology of Christianity is a rehash of an older and even more transparent fabrication – Judaism.
Jew Story – The Way of the Rabbi


Human ingenuity and cunning is matched by mankind's equally monumental credulity and wishful thinking.
Christianity's Fabrication Factory


Church organisation, authority and membership preceded rather than followed the justifying doctrine. As the organisation and its needs changed so has the ‘Testament of God’ adapted accordingly.
Dogma – The Word in all its Savage Glory

From religious policeman to grandee of the church, from beast fighter in Ephesus to beheading in Rome, Paul's story has more holes than a swiss cheese.
 St Paul the Apostle Dead in the water?


Orchestrated by ambitious Christian clerics, a cancer of superstition, fear and brutality was imposed across Europe.
Heart of Darkness – The Criminal History of the Christian Church


The Christian Heaven may have been a vain folly but the Christian Hell has been real enough.
Hell on Earth – A Brutal Superstition Spreads Across the World


Raised to the status of State religion the Christian Church reigned over the destruction of civilization. As the centuries passed religious barbarism grew ever more vicious.
Winter of the World – The Terrible Cost of "Christendom"

For two millennia Christianity's anti-sexual, puritanical doctrines have inflicted untold damage on the mental, emotional and physical lives of countless millions of people.
Those SEXUALLY hung-up Christians – Loved-up for Jesus


With a Jewish father (stern patriarch) and a Christian mother (obsession with guilt and heaven) it is not surprising that Islam grew up a bit of a tartar.
Islam's Desert Storm – 'Christendom' Reaps a Whirlwind

Heaven help us. The richest, most powerful nation in history has a psychotic infatuation with Jay-a-sus the Lawd!
The Christianizing of the Americas
 
 

 

 

 

Copyright © 2010 by Kenneth Humphreys.
Copying is freely permitted, provided credit is given to the author and no material herein is sold for profit.