HOVEDAVSNITT

Tror du virkelig at det hele begynte med en skinnhellig jødisk mirakelmann som ruslet rundt i det første århundrets Palestina? Forbered deg på å bli opplyst.

  Jesus – fantasivennen

Kristendommen var sluttproduktet av religiøs sammenblanding i antikkens verden. Framveksten hadde ingenting med en hellig snekker å gjøre. Det var mange Jesuser, men fabelen om ham var en kulturell konstruksjon. Nasaret fantes ikke i det første århundret – området var et gravsted med katakomber hugget ut i fjellet. Det å følge en stjerne vil lede deg rundt i sirkler. De 12 disiplene er like fiktive som sin læremester, oppfunnet for å legitimere de tidlige kirkenes påstander og krav. Den opprinnelige Maria var ikke jomfru. Den idéen blmary-norwegiane lånt fra naturreligionenes gudinner.

Akademikere har kjent til alt dette i mer enn 200 år, men prestebransjen er en lønnsom geskjeft, som holder en svindel-industri i gang for å finansiere showet. «Jesus er bedre dokumentert enn noen annen antikk person»? Tro ikke et ord. I motsetning til den mytologiske Jesus er en virkelig historisk person, som f.eks. Julius Cæsar, dokumentert med en mengde gjensidig støttende bevis.

Holder du fortsatt fast på ideen om at en slags hellig mann ligger bak legenden? Da bør du lese:

Gudemannen – Hvordan en superhelt blir til

Det er intuitivt tilfredsstillende å tro at noen må ligge bak denne monumentale legenden. Men slik det også var med tilbedelsen av Horus og Mithras, et levende menneske verken trengs eller hjelper. Ingenting i «det kristne budskapet» var noe nytt. Nestekjærlighet og medfølelse hadde vært de stoiske filosofenes budskap i århundrer. Den kristne tro var en forenklet naturreligion, satt inn i temaer lånt fra jødiske profeter og ødelagt av religiøs intoleranse. De tidlige kristne sektene angrep hverandre like energisk som de angrep hedninger. Det første århundrets Palestina hadde rabbinere, radikale og rebeller i hopetall. Men et «liv» tryllet fram fra myter og fantasi, en mengde lånte sitater, kopierte historier og en samling spekulasjoner basert på ren egeninteresse, utgjør ikke en historisk virkelighet. Den jødiske nasjonalismens endelige nederlag og utviskingen av det jødiske riket gav de gryende kristne kirkene det siste puff de trengte.

En nærmere kikk på den eplekjekke antagelsen at historien om Jesus «raskt tok av og spredde seg.»

Hva TRODDE egentlig de tidlige kristne på?

Det har aldri vært bare én kristendom. Opp av det religiøse miljøet som fantes i Romerriket, dukket dusinvis av konkurrerende og motsigende Jesus-/Solgud-/mystikk-kulter opp. De første som trodde på Jesus framholdt at han var en uhåndgripelig ånd, slik som de andre himmel- eller solgudene. Først senere fikk han en menneskelig død, et menneskelig liv og til slutt en menneskelig fødsel. Den sammensatte Jesus Kristus-karakteren – gud, menneske, konge, snekker, seierherre, fredsfyrste, dommer, kjærlighetsprofet – ble satt sammen for å samle en delt og splittet messias-bevegelse. På midten av det andre århundret ble de jødiske elementene fjernet fra troen, men apologetene hadde lite å si om en menneskelig Jesus . De nøyde seg med å finne likheter mellom sine egne ideer og hedenske myter. De kristne forble en minoritet inntil lenge etter at en bestemt fraksjon allierte seg politisk med den romerske staten. Denne ortodokse varianten forble upopulær i århundrer og måtte ty til forfølgelse for å få viljen sin gjennom.

Mange strømninger ga næring til Jesus-myten, lik bekker som blir til en mektig elv.

Legendens kilder – kristendommens sammenblandede arv

Gjennom århundrene har den kristne gudemannen blitt skapt og gjenskapt. Fra Egypt kom mange av temaene og detaljene. Fra Ptolemeerdynastiet av var Alexandria antikkens religiøse smeltedigel. Her påvirket hellenisert jødedom de tidlige kristne. Katolisismen kopierte sine ritualer og seremonier fra Egypt, inkludert relikvier, demonologi og klosterliv. Patriarkene i Alexandria skrev mye av den katolske teologien og det var trolig i Alexandria at troen ble utsatt for en detaljert og dyptgående buddhistisk påvirkning. Fra Persia kom ideene om en frelsergud og om gjenfødelse, en Mithraisk generalprøve for kristendommen, som hadde suksess i Roma men som ble fatalt svekket på grunn av sin ekskludering av kvinner. I selve Judea hadde hatet mot de romerske erobrerne avlet en sjanger apokalyptiske forbannelser som forutså verdens ende.

Mye av den kristne mytologien er en gjenfortelling av en enda eldre og enda mer åpenbart fabrikkert mytologi – jødedommen.

Jødenes historie – Rabbinernes metode

Israelittene kom ikke fra Egypt, en åpenbar myte, men dukket opp i den lokale befolkningen. Det fantes ikke noe gammelt «Jødisk rike»: De jødiske prestene lot seg inspirere av Assyrerriket og «judaismen» var en reaksjon på tapet av det nordlige kongeriket og en lærerik periode tilbragt i Babylon. Jerusalem i det tiende århundret før vanlig tidsregning var knapt en landsby, med hytter og huler. Kong David og Salomo er rene mytologiske skikkelser, kriger-/prestehelter oppfunnet i det sjette århundret før vanlig tidsregning. Se Tempelhøyden – fra treskegulv til helligdom.

Herodes den store var en virkelig konge, men han massakrerte ingen babyer. Han var en slu og suksessrik hersker. Heroderne og den jødiske eliten ble «romanisert», men religiøse fanatikere ledet en væpnet motstand som endte i katastrofer under Titus, Trajan og Hadrian. I etterdønningene konkurrerte en kollaboratorisk forbedring av jødedommen (senere tilskrevet en trettende apostel, «Paulus», visstnok med plettfritt fariseisk opphav) med en ny rabbinsk jødedom som kombinerte pietisme med økonomisk suksess.

Øyevitneberetninger?

Menneskelig kløkt og sluhet overgås bare av menneskehetens godtroenhet og ønsketenkning.

Kristendommens fiksjonsfabrikk

Det finnes faktisk rundt 200 evangelier, epistler og andre bøker om livet til Jesus Kristus. Dette var en populær litterær sjanger, spesielt i det andre århundret. De fromme fantasiene konkurrerte med gresk romantisk diktning. Politiske overveiinger sent i det andre århundret gjorde at bare fire evangelier ble godkjent, mens de andre ble avvist. Etter tre århundrer med kjekling ble ytterligere 23 bøker stemplet av Kirken som guddommelig inspirerte. Resten ble erklært å være «fromme falsknerier». Sannheten er at alt sammen tilhører sjangeren FIKSJON.

Ville de kristne lyve? De sa det selv – lyv for Gud! Og ikke-kristne vitnemål? Fra sannferdige penner holdt av kristne løgnere! Ville de tidlige troende dø for en løgn? Se på bevisene for den påståtte «forfølgelsen» – Den hellige Kirken oppfant sitt heltmodige opphav!

Le eller gråte? Griseselgeren som ble Englands skytshelgen – fabrikasjonen av «Saint George». Innhyllet i løgn – Leonardo da Vincis siste stikk. Hvordan en blasfemisk «trollmann» lurte prestene!

Aelia Capitolina – Et påtvunget kristent drømmebilde av Hadrians by. Et Jesus-mirakel ved Siloam? – å oppheve jødisk magi. Et Jesus-mirakel ved Bethesda? – å stjele Asclepius’ magi!

Via Dolorosa – Sorgens vei? Jerusalems falske pilegrimsvei. Sannhetens grav – tomme graver og like tomme historier fra Nikodemus og Arimathea. De mange Jesu graver – bare tomt prat.

Oppstandeleseventyr – Vekke de døde? Møte ved Emmaus?

Erklært falskneri – Offisielt! «Jakob-ossuariet». Hvordan en foretaksom israeler lurte «ekspertene». Med flere forfattere bak de opprinnelige evangeliene er det ingen overraskelse at Jesus-figuren er et rot av motsigelser. Likevel er historien så tynt beskrevet, at det å finne opp alternative varianter og konspirasjonsteorier er en vekstnæring.

Kirkens organisering, autoritet og medlemsmasse fulgte ikke, men gikk foran doktrinene den er basert på. Etter hvert som organisasjonen og dens behov endret seg, ble også «Guds ord» endret.

Dogmer – Ordet i hele dets primitive herlighet

En triumferende kristendom var den aktive årsaken til ødeleggelsen av kunnskap og tilgangen til utdanning. En ignorant og fattig befolkning var lettere å kue for kirkens prinser. «Guds ord», langt fra ufeilbarlig, har alltid vært under utarbeidelse.

Den kristne veven begynte ikke med vitnemålet til en disippel, men med tankespinnet til noen som forvandlet Messias fra å være et framtidshåp til å ha en «historisk fortid»: «Markus»: Kunsten å få den jødiske superhelten ned på jorden. Vesta, Diana, Artemis, Isis – den hedenske verden visste alt om jomfruer som ble gjort gravide av kåte guder: Kopier konkurrentene – Den mytiske «jomfru Maria». Ambisiøse biskoper i Roma la krav på en Palestinsk fantasi: Den romerske kirken tar maktgrep – Den mytiske «St Peter». Helgardering: Legg til en «kongelig slekt» og en «profeti som går i oppfyllelse»: «Matteus»: Et evangelium for messianske jøder. Spill for galleriet: Tilgi Roma og utbroder «fødsels-» og «dødsscenene»: «Lukas»: Et evangelium for lettlurte hedninger. Hadde Jesus en bror? Kast lys på det påståtte søskenet i det påståtte ossuariet: «Broder Jakob» – Radikal jøde renvasket til å bli from kristen martyr. Midten av det andre århundre: Den katolske kirken skriver et motsvar til den rivaliserende Valentinus-kirken: «Johannes»: Et evangelium for å kneble gnostikerne.

Fra religiøs politimann til kirkesjef, fra dyretemmer i Efesos til halshugging i Roma, historien til Paulus har flere hull enn en sveitserost. En detaljert studie av den store misjonæren som noen sier «grunnla kristendommen».

 Apostelen Paulus – stillestående vann?

Den bereiste kristne misjonæren og apostelen Paulus, St Paul, finnes ikke i en eneste verdslig historie fra hans samtid. Og ironisk nok, selv om han skal ha vært i Jerusalem på riktig tid, gir han ingen vitnemål om en historisk Jesus.

Men var Paulus selv en genuin historisk person? Sett uten den kristne tros rosenrøde briller er Paulus’ første misjonsreise like fantasifull som Sinbad sjøfarerens. Paulus’ tilstedeværelse i Filippi er så avgjort tvilsom. Var det friksjon eller fiksjon i det romerske Hellas? Korinterne. Mann, myte og magi blant galaterne. De senere misjonsreisene, inkludert den påståtte transporten av apostelen til Roma, er likedan eventyr. De er sammensurier av usammenhengende, selvmotsigende absurditeter.

Faktum er at ingen bevis kobler Paulus til noen av de store kristne kirkene – historien i Apostlenes gjerninger gir etter i sømmene. En fantom-helgen står øverst på listen over «vitner til vitnene», «Gudebæreren» Ignatius.

Paulus’ brev eksisterer vitterlig, men epistlene er langt ifra genuine brev, de oppstod i de bitre doktrine-krigene i det andre århundret – en tid da pseudepigrafier (skrifter med fingert forfatternavn) og forfalskede apostolske tekster var våpen i krigen mellom «kristendommene».

En kreft av overtro, frykt og brutalitet ble spredt gjennom Europa, iscenesatt av ambisiøse kristne prester.

Svart hjerte – Den kristne kirkes kriminelle historie

Mens den ventet i kulissene i det hedenske Roma, var Den katolske kirke allerede preget av #korrupsjon, vold og sex-skandaler#. Kristus-fanatikerne viste seg å være verdifulle for en ambisiøs prins med ambisjoner om absolutt og udelt makt.

Kirken eksproprierte ressursene – både menneskelige og materielle – som kunne ha forsvart den romerske sivilisasjonen. Men mens en lat skare av prester levde på staten, forfalt legionene og ble en bondehær. Så snart én bestemt kristendom – hierarkisk og autoritær – giftet seg med den romerske staten, ble et undertrykkende, brutalt maktapparat til. «Kirkefedrene» forvandlet den romersk-greske kulturen ved hjelp av fordommer, antisemittisme, sensur og intoleranse. Denne såkalte «ortodoksien» undertrykte og forfulgte sin «kjetterske» motstand. De barbariske stammene som overvant det svekkede Romerriket var for det meste blitt kristnet, styrkene som stod imot dem var hedninger.

Den kristne Himmel er muligens et luftslott, men det kristne Helvete er virkelig nok.

Helvete på jord – en brutal overtro spres over hele verden

Med de reneste mafiametoder klarte prestene å kriminalisere hele menneskeheten gjennom doktrinen om Synd. I en verden styrt av preste-gangstere ble Den hellige kirkes lover håndhevet med sadisme og tortur. I mer enn tusen år fikk alle samfunn Kristi kumpaner kom i kontakt med smake barbariet. Loven ble erstattet med Guds Ord, vitenskapelig metode ble kriminalisert, og gammel medisinsk kunnskap forsvant i tusen år. Kvinner var heldige om de var slaver i hjemmet, ellers kunne de velge mellom påtvunget sølibat, tvangsekteskap eller å bli brent som heks. Grilling av kjettere ble populær underholdning og en religiøs plikt. 

Opphøyd til statsreligion styrte den kristne Kirke over sivilisasjonens ødeleggelse. Etter som århundrene gikk vokste det religiøse barbariet.

Verdens vinter – kristendommens fryktelige pris

I sin streben etter makt satte de kristne i gang sin egen «borgerkrig». Katolsk treenighets-tøv vant over Arianismen (læren om at Kristus ikke er av samme natur som Faderen). Imperiets intellektuelle sentra ble ødelagt av mord og forbud og Europa sank ned i ignoranse og overtro. Sivilisasjonen som hadde strukket seg fra de arabiske ørkener til det skotske høyland gikk tilbake til en primitiv landsbytilværelse. Med aggressiv krigføring ble også de hedenske stammene kristnet. I Spania, Germania, Britannia og Irland startet Kirkens despoter sitt tyranni.

Med en jødisk far (streng patriark) og en kristen mor (besatt av skyldfølelse og Himmelen) er det ikke noen overraskelse at islam vokste opp til å bli litt av en type.

Islams ørkenstorm – Kristendommen høster en virvelvind

Tidlige sivilisasjoner oppstod i mange deler av Arabia, lenge før jødedommen, kristendommen og islam. Islam oppstod som en tilpassing av gamle ideer, ikke noe nytt. Likevel var de tidlige kalifene langt ifra strenge teokrater, men tolerante, ja urbane. Til tross for det gjensidige fiendskapet mellom de beslektede monoteismene, støttet islam mye av den jødisk-kristne teologien og tilpasset seg mange av skikkene deres. I sin storhetstid, da den strakte seg fra Atlanterhavet til Sentralasia, dyrket islam fram akademikere og kultur. Europas gjenreising har mye å takke islamsk sivilisasjon for. Angrepet fra både øst og vest tapte opplysningstiden og teologien triumferte.

Er det noe rart at organisert religion tiltrekker seg de ensomme og forlatte? Jesus er ikke bare en fantasivenn, han er også en fantasielsker.

De sex-fikserte kristne – kåte på Jesus

Med Guds velsignelse skrev kvinnehatende jødiske forfattere inn en rekke seksualforbrytelser som forherliget raseambisjonene sine. Den hellige oppgaven var å befolke og legge jorden under seg. Jødedommen testamenterte sin uheldige blanding av ignoranse og intoleranse til en avvikende fraksjon kjettere kjent som de kristne. Kristus-entusiastene utbroderte tankene om at kroppen var kilden til skam, og at kvinnen var mannen underlegen. Selvtukt ble veien til «åndelig renhet».

Men den fremgangsrike katolisismen forlot gladelig grunnleggernes intense strenghet til fordel for mer verdslige hensyn. #«Syndens evangelium»# ble kilden til rikdom og makt for hallik-prestene. Rovdyr overtok etter puritarnerne. Konsekvensen er at kristendommens anti-seksuelle og puritanske doktriner gjennom to tusen år har skadet millioner av mennesker mentalt, emosjonelt og fysisk.

Gud hjelpe oss alle! Historiens rikeste og mektigste nasjon har en psykotisk fiksjon på Jay-a-sus!

Kristningen av Amerika

Og når du bare vil ha en god latter:

Landover Baptist Church

Jesus i Legoland (Brick Testament)

Den underdanige Jesus
Det snakkende hodet som hører bønnene dine!

Enquiring Minds

On the web since December 4th 2001

Page loads since 18.08.06

THIS MONTH'S FEATURES